leakorsband - Hei jeg heter Lea og er en 14år gammel jente som elsker å spille håndball. Jeg er en av de alt for mange unge jentene som har røket korsbåndet. Ønsker å bruke bloggen som terapi og forhåpentligvis kunne være til hjelp for andre i samme situasjon.
Hjem Add Om meg Kontakt

0

SuPER GøY!

Tilbake igjen.. Da har jeg kommet hjem fra en uke på treningsleir i Danmark. Det ble en veldig bra uke og jeg har fått kjørt to økter om dagen. Med fysioterapeut med på turen ble det også mange nye og gode øvelser. Tror faktisk aldri jeg har vært så støl og sliten i musklene, som jeg til tider har vært denne uka. Utrolig gøy å se hvor fort man får resultater av styrketrening. Å være i hallen og se mye håndball igjen var også herlig! Det ga meg masse inspirasjon til å fortsette opptreningen og til å jobbe hardt på veien videre tilbake til banen. Nå nærmer det seg skolestart og hverdag. Egentlig gleder jeg meg litt for det betyr at det snart er fellestreninger med de beste jentene igjen. Selv om jeg ikke kan trene som vanlig blir det fint å være sammen i hallen igjen. Ikke minst gleder jeg meg til nye cuper og kamper. Denne helgen skal jeg tilbringe i hall, men da for å se på Thon Cup. Alltid fint med litt inspirasjon. Nå tenker jeg meg snart på treningssenteret en tur for en formiddagsøkt. Viktig å holde på treningsrytmen.  Her kan dere se litt bilder av noen av de nye øvelsene mine.

 

Klem Lea<3

  • 0

    En tøff uke i vente!

    Etter en noen deilige ferieuker er jeg nå tilbake. Etter Partille Cup dro jeg til Kypros med familien. Herlig med sol og varme, og heldigvis har den positive utviklingen med kneet fortsatt. Det var godt å få fjernet alt av plastre og kunne bade og kose seg. På ferie med både storesøster og Andrea( en venn av familien), som begge satser på håndball, hadde jeg også godt treningsselskap. Jeg har fått mange gode økter på overkroppen, men savner å kunne løpe og trene bena.. og mest av alt savner jeg å kunne spille ball igjen. Det blir nok en lang høst og vinter, men heldigvis går det fremover. Nå kan jeg sykle en del og gjøre litt kasteøvelser. Det er godt! I dag drar jeg til Danmark for en ukes treningsleir. Jeg skal være med laget pappa trener og ser frem til å få mange gode økter. Med på turen er det også en fysioterapaut, så da håper jeg at jeg kanskje får noen flere gode øvelser også. Det skal også bli fint å være i en hall igjen og kjenne på lukten av knebeskyttere og klister. Snart er det sesongstart og selv om min rolle er en litt annen nå, gleder jeg meg! 

    Klem Lea<3

  • 0

    Fremgang!

    Etter en herlig, men slitsom, uke i Gøteborg er jeg klar for et nytt innlegg. Partille Cup var som alltid en super uke. Jentene jobbet knallbra og det holdt til semifinale. Der ble danske Bording, som til slutt vant for tredje år på rad, for tøffe. Å stå på sidelinja har vært en utfordring. Lysten til å spille har vært stor og selv om jeg har storkost meg med jentene, har det også vært vanskelig og utrolig slitsomt. Kneet er i stadig bedring. I Gøteborg kastet jeg krykkene og gangen min er nå så godt som normal. Full strekk er på plass og denne uken har jeg også begynt å trene forsiktig på det opererte benet. I tillegg til å sykle kjører jeg nå knebøy uten belastning. Bare det å kunne gjøre helt enkle øvelser igjen føles utrolig deilig. Jeg merker at det går den rette veien og det motiverer til videre trening. Nå venter to uker i varmen og jeg gleder meg til å slappe av og nyte sol og strand. Ja, heldigvis har alt av sår lukket seg helt, så da kan jeg bade i havet. Bassenget styrer jeg unna! Kofferten er pakket og klar og treningsutstyret er selvsagt med.


     

    Klem Lea<3

  • 0

    10.07.2017

    Etter en herlig, men slitsom, uke i Gøteborg er jeg klar for et nytt innlegg. Partille Cup var som alltid en super uke. Jentene jobbet knallbra og det holdt til semifinale. Der ble danske Bording, som til slutt vant for tredje år på rad, for tøffe. Å stå på sidelinja har vært en utfordring. Lysten til å spille har vært stor og selv om jeg har storkost meg med jentene, har det også vært vanskelig og utrolig slitsomt. Kneet er i stadig bedring. I Gøteborg kastet jeg krykkene og gangen min er nå så godt som normal. Full strekk er på plass og denne uken har jeg også begynt å trene forsiktig på det opererte benet. I tillegg til å sykle kjører jeg nå knebøy uten belastning. Bare det å kunne gjøre helt enkle øvelser igjen føles utrolig deilig. Jeg merker at det går den rette veien og det motiverer til videre trening. Nå venter to uker i varmen og jeg gleder meg til å slappe av og nyte sol og strand. Ja, heldigvis har alt av sår lukket seg helt, så da kan jeg bade i havet. Bassenget styrer jeg unna! Kofferten er pakket og klar og treningsutstyret er selvsagt med.


     

    Klem Lea<3

  • 0

    En tung uke er forbi

    Etter noen dager uten blogg er jeg tilbake. Jeg må innrømme at dagene som har gått har vært tyngre enn jeg hadde forutsett. Å se bilder og filmer fra Kroatia, der lagvenninnene mine har kost seg på cup, har gitt blandede følelser. Det ser sykt fint ut der og jentene har kjempet bra i kampene. Jeg gleder meg med dem, men kjenner veldig på bitterheten over å ha måttet være her hjemme. Likevel har uka gått ganske fort og i dag er det allerede lørdag og jentene er på vei hjem. På torsdag hadde jeg besøk av noen lagvenninner, som heller ikke var med til Kroatia. Det var veldig koselig. De siste dagene har jeg begynt å trene litt mer. Heldigvis gjør fremgang i kneet det lettere med styrkeøvelser nå. Ikke på kneet altså, men på overkropp. Det er godt å kunne bruke kroppen litt mer ordentlig! Knetreningen går også fremover og strekken er nå på plass. Nå som uka går mot slutten har jeg også begynt å glede meg skikkelig til neste uke og Partille Cup. Partille har jeg så mange gode minner fra. Lenge før jeg begynte å spille der selv, har jeg vært med lag som mamma og pappa har trent. I år blir det 11. gangen jeg skal dit. Gleder meg! Nå må jentene bare komme hjem og få pakket om, sånn at vi sammen kan sette kursen mot Gøteborg på mandag! Heia Oppsal<3

     










    Klem Lea<3

  • 0

    Forferdelig tungt!

    Som jeg tidligere har nevnt skulle jeg nå vært i varme strøk sammen med verdens beste jenter. Laget mitt er nå i Kroatia på cup, noe jeg ikke kunne være med på pga kneet. Legen var veldig klar på at å reise ville være veldig dumt. Han mente turen ville påvirke opptreningen min og at flyturen kunne bli ett mareritt. Så da var valget enkelt å ta, men ikke like enkelt å svelge. Nå ligger jeg på sofaen og tenker på hvor digg det hadde vært å være i varmen, samtidig savner jeg alle jentene veldig. Jeg har ikke fått vært inne på trening etter operasjonen, så mange av jentene har jeg ikke sett på over to uker. Til vanlig er dette jenter jeg ser hver eneste dag og derfor er det veldig uvant og jeg kjenner på savnet. Alt jeg vanligvis gjør får jeg nå ikke gjort.. Alt blir mye tyngre. Det å se at de koser seg nede i Kroatia gir blandede følelser. Selvfølgelig gleder jeg meg på deres vegne og unner dem opplevelsen, men det er også  tungt når jeg så veldig gjerne skulle vært der. Jeg må nok innrømme at det er vanskeligere å takle det enn det jeg hadde trodd. Jeg vet at en sånn tur er så mye sosialt og føler at jeg går glipp av så mye. I morgen spiller jentene første kamp og jeg ønsker dem masse lykke til! Heia verdens beste jenter! Kos dere masse, jeg savner dere uendelig! Selv om ting er ekstra tungt akkurat nå, finnes det også lyspunkter. Jeg har endelig fjernet plaster og vaska over kneet og alt er veldig pent. Nå som alt er grodd og ser bra ut kunne jeg endelig ta meg en skikkelig dusj. Det var SÅ deilig!. En annen god ting er at jeg nå går nesten normalt. Det eneste jeg bruker krykkene til er å avlaste vekt. Og den viktige strekken er nå 98% på plass. Hevelsen er nesten borte og jeg er enda ett steg nærmere å kunne trene. Jeg gleder meg!!!

    Klem Lea<3


     

     

  • 0

    Aldri mere håndball!



    På mandag var jeg hos fysoterapauten min. Jeg hadde nesten full strekk i kneet, men nesten var ikke bra nok. Så fysoen hjalp meg med å presse det vonde kneet helt ned. Kneet er fryktelig stivt, så han måtte jobbe ganske mye for å få det helt ut. Det var ikke så veldig vondt der og da, men senere på dagen ble det ganske vondt. Beskjeden er at dette er det viktigste i dagene og ukene frem over. Full strekk! Jeg hadde også to spørsmål til fysoen, fordi mandag morging blødde jeg neseblod i sikkert 4 timer. Og det var ikke litt neseblod, jeg gikk jo på blodfortynnende. Jeg spurte derfor om jeg kunne slutte med det, og det skulle være helt greit. Da ble jeg rimelig glad for de sprøytene var aldri min bestevenn. De var rett og slett vonde, men det er min mening. De svei endel, noe jeg ikke likte så godt. Til søndagen skulle jeg egentlig på cup i Kroatia med laget, noe jeg hadde gledet meg lenge til. Helt siden vi bestilte turen, men dette blir det altså ikke noe av. Fysoen sa at det var ikke noe han ville anbefale i det hele tatt. Han mente det ville ødlegge opptrening  min og at jeg ville bli sløv med øvelsene. Samtidig mente han flyturen ville bli ett mareritt. I tillegg kan  man risikere å få blodpropp. Kroppen min er ekstra utsatt på grunn av en hjertefeil, VSD. Som sagt er de neste dagene og ukene veldig viktig for å få full strekk, får jeg ikke det først tar alt det andre mye lengre tid. Dersom jeg er sløv under opptreninga risikerer jeg å aldri få spilt håndball.Fysioterapauten sa at 5% av jobben er gjort under operasjonen, fysoterapauten og andre hjelpemidler 5% , men de siste 90 er min innsats. Det hjelper ikke at jeg har en ekstremt god kirurg og gode hjelpemidler i opptreningen, hvis du selv ikke er motivert. All jobben er det du selv som må gjøre. Og jeg er klar for å gjøre den! Samtidig er det endelig sommerferie, ønsker alle en fin sommerferie<3



    Klem Lea<3

  • 0

    Rastløs

    Jeg er heldig som stort sett har vært i god form etter operasjonen. Samtidig gjør det meg rastløs fordi jeg føler meg i form til å gjøre mye mer enn det jeg kan. I går var jeg ekstra rastløs fordi jeg egentlig ville i Spektrum for å se både dame og herrelandskap. Etter episoden i STIL Arena ble det uaktuelt og vi ga bort billettene. Dermed ble det en lang dag hjemme. Noe måtte jeg finne på for å få timene til å gå og heldigvis fant jeg ut at det er en del treningsøvelser jeg nå kan gjennomføre. Så da ble det en liten times treningsøkt. Det er fortsatt frustrerende at det er mange øvelser jeg ikke klarer å utføre. Kneet gjør at det er mange øvelser både på mage og overkropp jeg ikke får til, men likevel var det deilig å kunne bruke musklene litt igjen. Det merkes at man ikke har trent skikkelig på en stund. I går var det også tid for å ta av bandasjen på kneet. Det var godt å få litt luft, men samtidig litt ubehagelig fordi det føltes litt mer ømt og sårt uten støtten. Det er sikkert litt tilvenning etter å ha gått med bandasjen i nesten en uke. På ettermiddagen kom Andrea, en venn av familien. Det var fint med litt besøk. Vi fikk med oss begge kampene på TV . Digg med seier i begge og ekstra kult at gutta vant og er klare for EM. Da er det bare å glede seg. Og når gutta skal spille EM nærmer det seg kanskje et comeback for min del.









    Klem Lea<3
     

  • 0

    Jeg ble kjempe redd!

    I går var jeg som jeg fortalte på landskampen i STIL Arena. Det var deilig å komme seg ut og ikke minst henge litt med venninner. Formen min var veldig fin, men da jeg skulle reise meg for å dra hjem ble jeg skikkelig dårlig. Det var akkurat som lyden forsvant og jeg følte meg vanvittig svimmel. Heldigvis var venninnene mine raske med å hente pappa og han kom for å hjelpe og kunne holde meg opp da jeg besvimte.  Jeg kom raskt til meg selv igjen, men var veldig slapp.  En ting er sikkert, det er hyggelige folk på landslaget for både spillere og ledere kom til og lurte på om vi trengte legehjelp. Flaks for meg var det lege i hallen. Jeg fikk etter hvert lagt meg ned på en benk og de som så meg sa at jeg var helt hvit i ansiktet. Legen var veldig hyggelig og hun trodde at jeg hadde hatt et blodtrykksfall. Det kan nok stemme bra fordi jeg ikke hadde spist på en del timer. Det i tillegg til at jeg går på medisiner og hadde sittet stille i noen timer kan ha gjort at kroppen reagerte når jeg reiste meg opp igjen. Det var i alle fall skikkelig ubehagelig og en påminnelse om at jeg, tross i at formen føles veldig bra, fortsatt er preget av operasjonen. Det blir landskamper fra sofaen i morgen for og si det sånn! Dagen i dag har vært veldig bra. Jeg er så godt som smertefri og har fått gjort øvelser med kneet i flere omganger. Nå har jeg nesten full strekk og 90 grader. Det er målet at jeg skal ha dette innen neste helg. Et mål jeg er fast bestemt på å nå!


    Tusen takk til dere som hjalp meg!

    Klem Lea<3

  • 0

    Dere holder meg oppe!

    Alt blir mye lettere med hjelp og støtte. Her hjemme blir det mye sofatid for min del og veldig mye mindre på de tre andre. All støtten jeg har fått fra venner og kjente hjelper meg til å holde meg oppe. Jeg setter stor pris på alle meldinger, snapper og besøk. De første tre dagene er over all forventning og det er jeg så takknemlig for. Jeg hadde sett for meg at de første dagene skulle være helt grusomme, og egentlig tror jeg det var smart at jeg tenkte nettopp det. Bedre med en positiv overraskelse enn en negativ. Idag har jeg ikke tatt noe smertestillende og jeg har fortsatt ikke vondt. Selv om smertene er ganske greie er det fortsatt plagsomt å ikke kunne klare seg selv og å ikke kunne  gjøre de tingene man pleier.  Jeg kjenner at det gjør meg rimelig rastløs. Heldigvis er det noe å se fram til i kveld for da har jeg  tenkt meg på landskampen i STIL arena. Jeg gleder meg masse. Det blir godt å lufte seg litt og ikke minst se litt håndball. 


    Bilde fra øvelsen jeg kjører for å få mer bevegelighet. 
    Klem Lea<3

  • 0

    Hva skjer nå?

    Dag to etter operasjonen og jeg har hatt en ny, overraskende god, natt. Også denne natten var jeg våken en gang, men smertene var ikke et problem. Nå er jeg spent for nå er siste sterke smertestillende tatt og da får jeg kanskje svaret på om det er de som har gjort dagene så langt veldig greie. Jeg merker at kneet er mer stivt i dag. Det kan kanskje være fordi jeg dristet meg ut en tur i går ettermiddag. Dagene på sofaen blir lange og kjedelige, i går var det mer fristende med en tur i hallen for å se treningskamp. Det var godt å få noen timer i hallen, men det drøyer nok litt før jeg er klar for egne økter igjen. I dag har jeg gjort mitt første forsøk på en "trening". Foreløpig består treningen min i å la hælen skli frem og tilbake langs gulvet. Målet med treningen er å få tilbake full bevegelighet. Dagens økt viser at det er en vei dit. Jeg holdt på i to-tre minutter og fikk så vidt flyttet det litt begge veier, men jeg er i gang. Litt rart at det å bøye benet kan oppleves som en kjempe utfordring. Tungt var det også. Bene føles veldig tungt og bare det å holde det stabilt når jeg går på krykker er som en liten treningsøkt. Jeg merker at lysten til å trene er der, så jeg har spurt om mamma kan ordne noen frivekter til meg, her hjemme, sånn at jeg kan trene overkroppen. Jeg trenger noe å gjøre for tiden på sofaen går sakte. I kveld er det heldigvis håndball på Tv, så da er det noe å glede seg til!

     





    Klem Lea<3

  • 3

    Jeg har vært heldig!

    Jeg har tilbrakt natta på sofaen. Jeg var ganske utvilt etter operasjon, så jeg sovna først i to-tiden. Jeg tror jeg må ha vært veldig heldig, for jeg våknet kun en gang i natt. Da hadde jeg litt småvondt i hodet, men våknet egentlig mest fordi jeg måtte på do. Jeg kjenner jo at lokalbedøvelsen fortsatt sitter i, så jeg skjønner jo at jeg ikke er på det verste enda. Hele leggen min er øm. I natt har jeg sett film og spilt tv-spill, så noen fordeler kommer det jo med. Det eneste stedet jeg kjenner at jeg virkelig har vondt er bak på låret. Det et der de har fjernet deler av hamstringen. Foreløpig er det den verste smerten og det må jo være et godt tegn. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med første natta. Jeg har ikke tatt noe smertestillende gjennom hele natta, kun på kvelden og nå når jeg har stått opp. Nå blir det spennende å se de neste dagene. 











    Jeg fikk med meg ti sprøyter som jeg skal sette under navlen for å forhindre blodpropp. 

    Klem Lea<3

  • 0

    Jeg fikk sjokk, men nå er det gjort!

    I dag var dagen her. Operasjonsdagen! Jeg dro innover til byen klokka halv elleve. Mamma og pappa var med. I bilen innover var jeg smånervøs, men mest av alt sulten. Fasting er virkelig ikke noe for meg. Da vi kom til sykehuset måtte jeg skifte om til svært kledelige blå, alt for store, sykehusklær. Så var det klart for en prat med kirurgen. Det var da jeg fikk sjokk! Når han begynte å snakke om hvor mange prosent sjanse det er for at en operasjon blir vellykket og snakket om faren for blodpropp. plutselig gikk det opp for meg at det faktisk ikke er en selvfølge at alt skal gå på skinner. Jeg ble ganske stressa, men så sa han jo også at det i de fleste tilfellene går veldig bra. I mange tilfeller kommer man tilbake sterkere enn før. Det er jo min plan. Etter praten med kirurgen kom anestesilegen. Han som skulle sette narkosen. Så var jeg klar. Pappa var med inn, og jeg kan huske at jeg pustet inn mange flere ganger enn jeg har gjort på de andre operasjonene. Så var jeg borte. Jeg husker ikke noe mer før jeg våknet på oppvåkningen. Da stod legen der og ga meg tommel opp. Alt hadde gått som planlagt. Vi ble på sykehuset i en del timer. Jeg måtte våkne skikkelig og spise før jeg kunne reise hjem. Heldigvis har jeg ikke hatt så mye vondt. Selvfølgelig kjenner jeg det, men foreløpig er jeg nok rimelig full av smertestillende. Jeg er spent på hvordan natten vil gå. Uansett er det utrolig deilig å være hjemme igjen. Ferdig operert og klar for å komme videre på veien tilbake.



    OLYMPUS DIGITAL CAMERA








    Klem Lea<3

  • 0

    24 timer!

    Nå er det akkurat et døgn til jeg skal operere. Igår ble dagen veldig lang og lite skjedde, så idag må jeg virkelig prøve å finne på noe. Sommerfuglene i magen sprer seg sakte men sikkert ut i kroppen og for at de ikke skal ta for stor plass må jeg få noe annet å fokusere på. Selve operasjonen stresser meg ikke så mye nå. Nå er det mer tanken på å skulle faste fra i kveld som plager meg. Jeg er dønn avhengig av mat og hater å legge meg sulten. I tillegg til å bekymre meg for det med maten, kjenner jeg at tanken på noen veldig rolig uker fremover gjør meg rastløs. De neste dagene vil nok Netflix bli en god venn. 


     

    klem Lea<3

  • 2

    Post!



    Idag fikk jeg informasjon i posten om alt jeg må huske i forkant og etterkant av operasjon. Da kjente jeg nervene kom. Kjenner at det var lettere å si at jeg ikke grua meg når operasjonen var lengre unna, men nå kjenner jeg det. Jeg vet jo at jeg ikke vil kjenne noe, men gruer meg litt likevel. Heldigvis er ønsket om å bare bli ferdig sterkere enn følelsen av at jeg gruer meg. Nå er det bare helgen igjen.



     

  • 0

    Hva skal de gjøre?



    Mandag 12.juni, rettere sagt mandagen som komme er dagen det skjer! Denne dagen skal jeg operere, noe jeg jo har skrevet flere ganger her på bloggen. Det blir en viktig dag, men hva skal de egentlig gjøre? Jo de skal jo selvsagt ordne korsbåndet, men hvordan? Jeg skal har fire kikhull og ett kort snitt. De skal fjerne deler av hamstringen min og på en måte knyte dette og lage et nytt "korsbånd" av dette. Det nye båndet vil bli festet med en skru som etter hvert skal løse seg opp av selv. I følge ortopeden er dette den beste måten å rette opp et røket korsbånd hos unge som ikke er ferdig utvokst. Og visst nok er jeg ikke det. Da vi så på bildene  fra MR viste han meg nemlig at jeg har åpne vekstsoner i kneet, noe som tyder på at jeg skal strekke meg en cm eller to til.. Så når jeg er tilbake på banen igjen er jeg forhåpentligvis både sterkere om litt høyere😆



     

  • 0

    Veien tilbake vil gå mye fortere!

    Som jeg tidligere har nevnt fikk jeg egentlig beskjed om at operasjon skulle vente til over sommeren. Nå som jeg får operasjon om en uke vil jeg på en måte spare inn de to månedene. I tillegg til at jeg sparer inn litt tid tenker jeg at det er flaks at de to første månedene, som sikker også vil være de tøffeste, være fylt med mye som får tiden til å gå. Sommerferien vil selvfølgelig blir preget av krykker og mindre bading, men det må jeg si at det er verdt! Sommerferien for min del går slag i slag og jeg skal hvertfall ikke kjede meg. Derfor tenker jeg at de første to månedene vil gå mye fortere med operasjon før sommeren, enn etter.



     

    Klem Lea<3

  • 0

    Vondt!

    Etter en langhelg i Fredrikstad med mye ståing og gåing, kjenner jeg at både kneet og muskulaturen rundt sier ifra. Jeg er støl og kneet banker. Nå er det heldigvis bare litt under en uke til operasjon. Heldigvis betyr ikke at jeg bare gleder meg, for litt gruer man seg alltid. Likevel skal det bli godt å bli ferdig og kunne begynne å trene skikkelig. Jeg tenker at operasjonen blir et viktig steg videre på veien mot å bli bra. Det å ikke kunne trene med laget har blitt et stort savn, det og trene alene er mye vanskeligere. Det å presse seg selv helt ut er ikke like lett når du ikke har noen som pusher deg. Nå skal jeg snart sette kursen inn mot byen for å trene fysisk med jentene. Vi har endret litt på treningstidene frem mot sommeren og da fått den fysiske økten inne. Det er jeg er veldig glad for, for da kan jeg gjøre det jeg liker aller best; trene med lagvenninnene. Klem Lea<3
  • 0

    Blanda følelser!

    I dag startet endelig cupen og kampene er igang. Det er nok først nå jeg innser at jeg faktisk ikke kan spille. At det skal gå ca. 9 måneder før jeg er på banen igjen er ganske sårt. Samtidig er jeg veldig glad for å være på cup. Selv om jeg ikke spiller føler jeg at jeg er en del av laget og at jeg kan bidra på min måte. Jeg kan heie, motivere og hjelpe lagvenninnene mine til å yte sitt beste. Dagen startet med seier og nå gleder jeg meg til fortsettelsen. Heia Oppsal💪🏽



    Klem Lea<3

  • 0

    Norges største håndballfest

    I morgen drar vi endelig til Fredrikstad Cup. Det er en cup jeg har et godt forhold til, da jeg har vært der hvert år helt siden jeg var 7 år  Jeg har utrolig mange fine minner fra maidager i Kongstenhallen og på Merkurfeltet. Selv om jeg ikke får spilt, kjenner jeg at jeg gleder meg skikkelig. Jeg elsker cuplivet og gleder meg til en superkoselig cuphelg med verdens beste jenter. Noe annet jeg setter pris på når vi er på cup er muligheten til å møte spillere fra andre klubber. Håndballmiljøet er egentlig ganske lite og gjennom årene har jeg blitt kjent med en masse fine folk fra forskjellige steder, både i Norge og i Sverige. Fredrikstad Cup betyr masse håndball, cuplivet på luftmadrass og tid til å være sammen med noen av de jeg er mest glad i.  Det skal bli så bra!  Samtidig håper jeg jentene jobber knallhardt og kjører på. Jeg skal i alle fall gi alt fra benken:)  Heia Oppsal <3



    Klem Lea<3

  • 0

    Håndball er farlig!

    Når jeg forteller om korsbåndet sier alle " ja, håndballen er tøff".. og "Uff, er det verdt å ødelegge seg for håndballen?" Med tre skader, som har endt med operasjoner, på tre år har ingen av dem skjedd på håndballbanen.. Eller i håndballaktivitet.. Alle har skjedd på skolen..skader kan komme på alle arenaer.. Akkurat nå er det egentlig ekstra bittert at korsbåndet skulle ryke i en gymtime.. Hadde det vært to dager før i PW hadde det på en måte vært litt mer "riktig". ? Til syvende og sist er det sånn at vi kan ikke sikre oss mot skader.. Vi må gjøre det vi liker.. Gå inn 100% og ta det som kommer. Håndball er livet mitt og jeg er ikke mer redd for å skade meg nå, enn jeg var før!



     

  • 0

    Forbilder

    Veldig mange håndballspillere har røket korsbåndet, men fortsatt kommet tilbake. Flere av mine største forbilder har røket korsbåndet, men kommet sterkere tilbake enn noen gang. Det er veldig inspirerende og vite at man kan nå så langt, selv med en hindring på veien. Tror ikke jeg vet om en eneste topp håndballspiller som har glidd lett igjennom alt uten en eneste hindring. Veien skal være tøff. Forbildene mine påvirker meg til å jobbe like hardt som dem, og gir meg troen. De inspirerer og hjelper meg så veien tilbake skal bli enda lettere. Nå skal jeg snart dra for å trene og det skal bli deilig etter en lang dag med tentamen. Hele denne uka har jeg trent og det har vært skikkelig deilig.  



     

     

  • 0

    "Går det bra"

    Spørsmålet jeg får daglig. "Går det bra?". Hva jeg skal svare, er jeg egentlig ikke helt sikker på,men jeg svarer som regle at det går bra. Men gjør det egentlig det? Etter forholdene går det jo veldig bra. Samtidig har jeg et røket korsbånd og det er alt annet enn bra.  Jeg kjenner at kroppen bruker mye mer energi en den vanligvis gjør og jeg blir veldig fort sliten og tappet for krefter. Det er rart at jeg på en måte blir mer sliten av å kunne gjøre lite. Dagene er lange og tunge,  fylt med mye skole og mye venting. Nå må de neste to ukene bare gå fort, så  kneet kan bli operert. Akkurat nå føles det  som at alt går ekstra sakte. Skoledagene snegler seg avsted og håndballtreningene som pleier å være dagenes høydepunkt må jeg se fra sidelinja. Et lyspunkt er det at sommerferien nærmer seg,og jeg kjenner det skal bli ekstremt deilig. Gleder meg veldig til å komme meg til varme strøk så jeg kan slappe av litt og tenke på helt andre ting. Forhåpentligvis har jeg da en  vellykket operasjon bak meg og kan begynne den virkelige opptreningen. Det blir digg!



    Klem Lea<3

  • 0

    Sprekker!

    Til helgen er det Fredrikstad cup. En cup jeg har spilt hvert år siden jeg var åtte. I år blir det litt annerledes. I år blir det bare sosialt for min del. Spille kan jeg i hvert fall ikke! Utrolig kjedelig, men jeg tror det blir koselig blir det uansett. Å dra på tur med laget er alltid gøy. Vi er en gjeng som koser oss både på og utenfor banen. Å ikke kunne spille er kjipt. Det verste med et røket korsbånd er at etter noen uker, der jeg er nå, kjenner du ikke lenger at du har vondt. Det er bare ekstremt irriterende. Plutselig glemmer man at man er skada, men tro meg om du kjører på så får du vondt noen timer senere. Nå kjenner jeg ikke noe særlig smerte i løpet av dagen, men når kvelden nærmer seg kjenner jeg at kneet er slitent og vondt. Jeg føler jeg går helt skjevt og at høyre hofta mi er helt ødelagt. Jeg legger mesteparten av vekta på høyrebenet og merker at jeg belaster feil. Håper dette blir bedre etter operasjonen. I dag har jeg vært og trent. I de to ukene som kommer vil jeg utnytte hver mulighet jeg har til å få gode økter, for jeg vet at etter operasjonen vil det bli noen kjedelige og treningsfrie dager. Helt ærlig, så gruer jeg meg til det, for allerede nå er jeg litt rastløs. Det er kjedelig å ikke kunne trene som man pleier. En ting som kommer til å bli trent mer enn noen gang fremover, er nok tålmodigheten min!

     












    Nå er nesten all hevelse bort og bevegliheten blir bedre og bedre.

    Klem Lea<3
     

  • 0

    Gruer meg!

    Nå er det drøye 2 uker til operasjon. Jeg er spent, men ikke si jeg gruer meg veldig til selve operasjon. Det å ligge i narkose er ikke nytt for meg. Jeg har flere operasjoner bak meg. Det de skal gjøre under selve operasjonen vil jeg jo ikke kjenne noe av, så det er ikke noe problem. Mest av alt gruer jeg meg til tiden etterpå. Hvor vondt vil det gjøre dagene etter? Hvor lang tid tar det før jeg kan kaste krykkene? Jeg har hørt mye om hvor tøffe smertene er de første dagene etter en korsbåndoperasjon. Selv er jeg en person som hater å gå til ting jeg ikke vet hva er. Derfor må jeg si at jeg gruer meg. Heldigvis har jeg flere ting å glede meg til  i tiden rett etter operasjonen. Bare to uker etter den reiser jeg med det beste laget til Kroatia, og selv om jeg må holde meg på benken denne gangen ser jeg frem til cupsommeren sammen med jentene.



    Dette er et bilde fra første gang jeg opererte. 

    Klem Lea<3

  • 0

    Var jeg mer utsatt?

    Etter at jeg røk korsbåndet har jeg lurt litt på om jeg var mer utsatt? I familien min er jeg nå tredje generasjon med korsbåndskade. Pappa har vel egentlig røket det man kan i begge knær. Bestemoren min måtte for noen år siden bytte det ene kneet sitt, etter å ha slitt med det etter en gammel korsbåndskade. Kan det hende at genetikken gjør noen mer utsatt for en korsbåndskade? Da vi var hos legen med kneet mitt fortalte han at det var noe de ofte så. At de som kom med korsbåndskade hadde foreldre eller eldre søsken med samme skade. MEN... han sa også at det er vanskelig å vite om det skyldes gener. Kanskje er det sånn at man i samme familie har samme interesse, samme spillestil og samme innsats..? Uansett tenker jeg at har du noen i familien som har vært igjennom en skade, bør kanskje motivasjonen for å trene skadeforebyggende være ekstra stor.. Vet i alle fall hva mine barn en dag skal få beskjed om...

    Pappa som er en del av korsbåndsgenerasjonen.



    Her kan du se hvordan bestemors knær ser ut idag! Ser at de har vært gjennom mye rart.

    Klem Lea<3

     



     

  • 0

    Et godt grunnlag


    Da vi var i møte med legen, sa han at selv med røket korsbånd var kneet mitt ganske stabilt. Musklene rundt kneet var sterke og han så at jeg hadde trent godt fysisk, noe jeg har. Laget mitt og trenerteamet er veldig opptatt av de fysiske øktene vi har hver uke. Da kjører vi ren basistrening med ekstra fokus på knær, ankler, skuldre og det som er lett å ødelegge. Veldig mange på min alder, inkludert meg selv, tenker ikke over hvor viktig disse øktene faktisk er. Nå som jeg sitter i denne situasjonen innser jeg hvor glad jeg er for at trenerne mine har pushet oss til så mye basis og coretrening. Uten all denne treningen hadde musklene mine trolig vært for svake og jeg hadde måtte trene de opp og vente med operasjon til høsten. Nå sparte jeg to måneder på det. DIGG! Jeg håper virkelig andre lag har fokus på  denne typen trening. Nå ser jeg verdien av hvor viktig det er! 

    video:video-1495710984

    Her ser du noen enkle øvelser jeg kjører med strikk. Disse er veldig fine og gir god effekt. 

  • 0

    Noe må jeg ha gjort riktig?

    Det er veldig viktig at de rundt deg har trua på deg, men det aller viktigste er at du selv har det. At du hele tiden er villig til å gjøre det som skal til. For eksempel temaet jeg nå skal inn på: å trene. Jeg må jo trene, men alternativt. Den alternative treninga er ekstremt viktig, slurver du med denne risikerer du å måtte starte helt på nytt. De første to dagene hadde jeg veldig lite bevegelighet i kneet og hver lille bevegelse gjorde ekstremt vondt. Behovet for å kunne gjøre noe begynte å melde seg og benet skal ikke få sette stopper for meg.  Jeg kan fortsatt trene. Selvfølgelig blir treningen litt begrenset, men likevel var det godt å bare kunne gjøre noe. De første to dagene var bare det og stramme litt i legg- og lårmuskulaturen nok trening for meg, en slik skade påvirker hele kroppen og du blir fort sliten. Hele dagen går du å spenner kroppen fordi du er redd for at noe skal komme bort i det eller at det skal vri seg. Dag tre og fire startet jeg bare å vugge benet frem og tilbake på sykkelen, for å få litt bevegelse. Veldig irriterende å ikke kunne trå helt rundt, men det styrte seg helt selv. Selv om benet hindrer meg i å gjøre mye av den treningen jeg vanligvis driver med, er det ting jeg kan gjøre og som jeg liker.  Jeg kan kjøre hard styrke på overkropp. Jeg startet rolig og brukte opplegget jeg fikk av pappa:

    1. Sykle rolig.....Veldig rolig!
    2. Dips 15*3
    3. Sit-ups 20*2
    4. 10 skrå, begge sider*2 
    5. Rotasjon med medisinball 30*2
    6. Rygghev 15*2
    7. Push ups*2(om du orker) 8-7-6-5-4-3-2-1
    8. Sitte... Kaste medisinball, innkast 
    9. Strikk diverse øvelser 12*3
    10. Sykle rolig igjen

    Kjør 2-3 sett.






     

    Det er nå ca. to uker til jeg skal operere. Datoen er satt til 12.juni. Da jeg var i møte med legen som skal operere meg, sa han at jeg  må ha vært flink til å tørre å bevege på benet, og det hadde jeg. Møtet med legen var omtrent to uker etter uhellet. Da jeg kom gående uten krykker sa legen: - Mange av de som kommer til oss går med krykker og har nesten ingen bevegelighet etter 6 uker. Jeg klarer nå å bøye kneet nesten helt inn og ut. Fordi kneet allerede hadde så god bevegelighet mente legen at jeg var klar for operasjon. Dette ble en positiv nyhet, da vi hadde sett for oss at jeg kom til å måtte vente til høsten.  Nå gleder jeg meg til å få operert sånn at jeg kan begynne å trene det opp igjen for fullt! 

    Håper du vil fortsette å følge meg. 

    Klem Lea<3

  • 4

    SKADA!

    Tirsdag 2.mai i en gymtime spiller jeg og noen klassekamerater fotball. I et krasj med en kompis smeller det. All vekta mi lå på venstre foten, mens jeg hadde ballen i den motsatte. Når jeg skal til å passere han, kommer han fra siden uten at jeg har helt kontroll på beina. I det presset fra siden kommer kjenner jeg bare kneet hoppa til siden. Det spontane hylet og måten jeg reagerte på, gjorde at jeg skjønte at dette var alvorlig gærent. Smerten i kneet var så sterk at jeg ikke klarte å tenke helt klart, men en ting tenkte jeg på. Venninna mi og læreren min hjalp meg ned på kontoret, jeg husker jeg sa til meg selv flere ganger: -Kneet mitt er ødelagt, jeg vet det. Jeg gråt vel aller mest fordi jeg var redd og  tenkte at alt var ødelagt.  Da vi kom ned på kontoret ble jeg lagt på en sofa med en pute under kneet.  Jeg ble spurt om hvor det var vondt og klarte  ikke helt å sette ord på hvor, for smerten var generelt overalt. Aller verst var det likevel på innersiden. Etter ca. en time henter pappa meg og vi drar rett hjem. Vi tenkte det ville være smart å dra til noen som virkelig hadde greier på dette, så vi ringte derfor en fysioterapeut vi kjenner. Der fikk vi time litt senere på dagen. Kneet var varmt og banka veldig. Da vi dro for å sjekke kneet fikk vi beskjed om at han trodde det var leddbånd og mulig menisk, men dette var ute i fra øvelsene han fikk tatt.  Smertene jeg hadde var veldig sterke og derfor kunne han ikke gjennomføre flere tester. Å sove den første natta var helt grusomt. Jeg fant aldri en god stilling. Heldigvis ble sovingen  bedre fra dag til dag. Bare to dager etter uhellet får vi time til MR.  Vi fikk noen vi kjenner, som jobber på et privat sykehus, til å se på bildene med en gang, så vi skulle få raskt svar. På torsdag kveld sitter jeg i stua og slapper av, da kommer mamma inn og forteller meg at legene har svart. Mamma sier: - Det var korsbåndet. Jeg knekker sammen i gråt. Jeg kan ikke spille håndball eller fotball på nesten ett år. Jeg blir veldig lei meg når jeg kommer på alle cuper og morsomme ting jeg går glipp av. Kroatia cup, Partille, Fredrikstad, Norden og masse annet morsomt, men jeg måtte tenke på det positive. Jeg måtte prøve å finne noe som var bra. Etter å ha fått roet meg litt begynte jeg å tenke på hva som kunne være positivt.  Jeg gledet meg masse over at jeg nå skulle få god hjelp til å trene styrke og jobbe mye med det fysiske. Denne treingen er den jeg trenger mest av. Jeg gleder meg allerede til å komme tilbake og være skikkelig godt trent, men jobben må gjøres. Hvis jeg ikke jobber hardt og gjør jobben skikkelig risikerer jeg å måtte igjennom dette igjen. Jeg skal derfor bruke denne bloggen til å presse meg selv, samtidig som jeg forhåpentligvis kan hjelpe andre i samme situasjon. Jeg skal snu en skikkelig nedtur, til en opptur.  Det kommer til å bli tøft, men det skal også  bli gøy. Jeg lover at jeg skal jobbe knallhardt!

    Kneet mitt en uke etter skaden.

    Håper dette var interessant og håper du vil forsete å følge meg på veien tilbake på banen.

    Klem Lea

  • 0

    Ny blogg!

    Velkommen til blogg.no! :)

    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

     

  • Lea Stenvik

    Hei. Jeg heter Lea og er en 14år gammel jente som elsker å spille håndball. Jeg har, som en av alt for mange unge jenter, røket korsbåndet. Jeg vil derfor bruke denne bloggen som en terapi og forhåpentligvis hjelpe andre i samme situasjon.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits